Template 1001 - Custom Family Site
A Beautiful Genealogy Template Based on Template 12
Notater
Treff 1 til 50 av 79
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | Kung 1079-, Kung i Sverige ca 1079-1110, Kung i Sverigeområdet, kung av Sverige, król Szwecji z rodu Stenkila., King of Sweden 1083-1112, of Sweden, Konung av Sverige, Konge i Sverige, Kung av Sverige, Konge av Sverige, Kung, King of Sweden abt 1080-108 | Stenkilsson, Kung Inge (I648)
|
| 2 | "Hversum Noregr Byggdist" sier om Gardur: http://www.heimskringla.no/wiki/Hvorledes_Norge_ble_bosatt Gard, som ble kalt egden. Gard egde var far til de som hette: Hørd, Rugålf, Thrym, Vegard, Freygard, Thorgard og Grjotgard. Hørd arvet Hordaland. Rugålf hadde Rogaland. Thrym styrte Agder. Vegard hadde Sognefylket. Freygard eide Førde og Fjalir. Thorgard styrte Sunnmøre. Grjotgard hadde Nordmøre. Hans sønn var Salgard, far til Grjotgard, far til Sølve, far til Høgne på Nærøy, far til Sølve viking og Hilda den slanke, gift med Hjørleif den kvinnekjære. Hålf berserk var sønnen deres. En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl, far til Sigurd jarl, far til Håkon Hladejarl. Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard, som ble kalt egden. Da de delte arven fikk Thrond Trondheim, derfor heter det så. Gard egde var far til de som hette: Hørd, Rugålf, Thrym, Vegard, Freygard, Thorgard og Grjotgard. Hørd arvet Hordaland. Sønnen hans var Jøfur eller Jøsur, far til kong Hjør, far til Hjørleif den kvinnekjære. | Norsson, Legendarisk, Konge av Agder Gard (I441)
|
| 3 | 23 S.e.TR Tvillingb.Hjemmedøpt | Bjølgerud, Cornelius Johannesen (I246)
|
| 4 | 2den Søndag efter Paaske | Grøterud, Enke Siri johannesdatter (I534)
|
| 5 | About Halvdan Jarl Kilden til Halvdan Jarl er denne setningen fra Snorre, [Eirikss%C3%B8nnenes saga: "Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre." Samme informasjon i Heimskringla, Olav den helliges saga, 104 Gunnhild, farmor til Hårek, var datter til Halvdan jarl og Ingebjørg som var datter til Harald Hårfagre. Hans opphav er ukjent, men synes å ha hørt hjemme i Naumdal eller i Helgeland, og er også kalt Finnmarksjar (Hvor???)l. Av ham kommer Tjøtta ætten. http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Halvdan%20j... http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Halvdan%20Naum... Også nevnt i: C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 350. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 573. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 94. | Av Finnmark, Jarl Halvan (I486)
|
| 6 | About King Erik Agnarsson, av Vestfold Eirik Agnarsson (n. 685) was a king Viking in Vestfold , Norway in the seventh century. He was the son of Agnar Sigtryggsson (n. 665) and grandson of Sigtrygg of Vendil (n. 640), a Danish leader. His daughter married the leader Eystein Halfdansson , son of Halfdan Hvitbeinn the House of Yngling according to the saga Heimskringla as Eystein had no male offspring inherited the kingdom of Vestfold inheritance by marriage. References [ edit ]↑ Heimskringla: History of the Kings of Norway, Snorri Sturluson, (Austin: University of Texas Press, 1977), FHL book 948.1 H2sn., p. 46. ↑ Minor Norse Kings ↑ Ættartolurbækur Jons Espólíns Sysslumanns (1980), Espolin, Jón (Reykjavik: Samskipti, 1980), FHL book 949.12 D2E v. 6; FHL microfilms 73.257-73., P. 8. References [ edit ]Sturluson, Snorri Heimskringla. History of the Kings of Norway, trans. Lee M. Hollander. Reprinted University of Texas Press , Austin, 1992. ISBN 0-292-73061-6 King Eirik Agnarssön (son of Agnar Sigtryggsson) was born Abt. 680 in Vestfold, Norway, and died Abt. 710 in Vestfold, Norway.He married Åsa Eysteinsdatter, daughter of Eystein Throndsson and Solveig Halfdansdatter. Children of King Eirik Agnarssön and Åsa Eysteinsdatter are: +Hildi Eiriksdatter, b., Vestfold, Norway, d. date unknown. | Agnarsson, av Vestfold, Konge Erik (I511)
|
| 7 | About Lendemann Ottar Ottarsson Birting I løpet av denne tida (historikaren P. A. Munch tidfester det til 1142) vart Ottar også gift med dronning Ingerid Ragnvaldsdotter, enka etter kong Harald. Dette var Ingerids tredje ekteskap. Ottar hadde ein son frå før, Alv Rode, men vi kjenner ikkje til om Ottar og mor til Alv hadde vore gifte. Alv vart seinare lendmann og hærførar for kong Håkon Herdebrei og vart drepen av Erling Skakke og hans menn i Nidaros 1165. Ingerid og Ottar fekk, så vidt vi veit, ingen born saman. Ekteskapet med Ingerid medførte at Ottar også vart stefar for kong Inge, og han var, ifølgje kongesagaene, til stor hjelp for stesonen. Dette mislikte kong Sigurd, og det er tydeleg både i Heimskringla og Morkinskinna at det var Sigurds sjalusi som førte til drapet på Ottar. 1146 eller 1147 vart Ottar overfallen og drepen i Nidaros, med sonen Alv som augevitne. Sigurd vart skulda for drapet, men kom seg unna med lovnad om jernbyrd. Ottars død var nok ein viktig medverkande årsak til den åpne striden som braut ut mellom Haraldssønene kort tid etter. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Birting/utdypning http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Birting/utdypning Norsk storman Ottar Birting var en av de ledende stormenn i Norge i første halvdel av 1100-tallet. Han spilte en særskilt aktiv rolle mens kong Harald Gilles sønner, Inge Krokrygg og Sigurd Munn, var barn. Ottar var Sigurd sin fosterfar, og gjennom sitt ekteskap med enkedronning Ingerid ble han Inges stefar. Denne dobbelte rollen har nok virket samlende på stormennene sine interesser den første tiden etter Harald Gilles død. Ottar blir beskrevet som kortvokst, mandig og mørk. Kallenavnet "Birting" (den lyse) blir vanligvis tolket ironisk. Ottar er første gang nevnt i Morkinskinna, i en episode fra 1120 åra. I et anfall av raseri kasta kong Sigurd Jorsalfare en svært kostbar bok i ilden, og Ottar som var Sigurds hjertevenn, utsatte seg for kongens vrede ved å redde boka og tale kongen til rette. Men kong Sigurd viste storsinn, han roste Ottar for hans omtanke og mot og utnevnte ham til lendemann, på tross av at han bare var "kortvokst kar av laveste ætt". Etter Harald Gilles død 1136 var Ottar en av flere berømte trøndere som sto bak kongehyllingen ev Harald sin sønn, Sigurd. Sigurd hadde vokst opp hos Såda-Gyrd Bårdsson i Trøndelag, men det er Ottar som står fram som leder for gruppen av stormenn rundt den unge kongen. I en brevveksling mellom de unge kongssønnene, blir Ottar nevnt spesielt mellom kong Sigurd sine rådgivere, og det var Ottar som førte ordet på Sigurds vegne. I løpet av denne tiden (historikeren P. Å. Munch tidfestet det til 1142) ble Ottar også gift med dronning Ingerid Ragnvaldsdotter, enken etter kong Harald. Dette var Ingerids tredje ekteskap. Ottar hadde en sønn fra før, Alv Rode (Røde), men vi vet ikke om Ottar og moren til Alv hadde vært gift. Alv ble senere lendemann og hærfører for kong Haakon Herdebrei og ble drept av Erling Skakke og Hans menn i Nidaros 13 Mai 1165, kvelden før Kristi himmelfartsdag. Ingerid og Ottar fikk, så vidt vi vet, ingen barn sammen. Kilde: http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=1035020&tree=Norway http://dinslekt.no/www.php?bla_id=1949406&bredde=1518 | Birting, Lendemann Ottar Ottarsson (I642)
|
| 8 | About Ragnhild Audunsdotter Borg Hun var oldemor til Oslo biskopen Eystein Aslaksson. Ragnhild Audunsdotter ble også kalt Ragnhild Audunsdatter. Hun ble født circa 1220 i Borg, Østfold. Hun var datter av Audun i Borg Toresson. Ragnhild Audunsdotter ble gift med Bjørn Kamp. Ragnhild Audunsdotter døde i 1290 i Hovedøya kloster, Oslo. Barn av Ragnhild Audunsdotter og Bjørn Kamp Anund Bjørnsson d. f 1299; Notater : Faren til Ragnhild, Audun i Borg, var av særlig høy byrd, da sønnen Amund også ble kalt Amund Ragnhildarson Audun Bjørnsson N.N. Bjørnsdatter+ Amund Bjørnsson+ Helga Bjørnsdatter Torer Bjørnsson Kristin Bjørnsdatter | Kamp (Borg), Nonne Ragnhild Audunsdotter (I619)
|
| 9 | Åle, konge av Oppland Hans foreldre er ukjent. Han hadde datteren Hilde Skjoldungesaga: Etter en del tid ble det fiendskap mellom kong Adillus av Sverige og den norske kong Ale (Åle) av Oppland. De besluttet å kjempe på isen av innsjøen Vänern. Adillus vant seier og tok Ales hjelm, brynje og hest som seiersbytte. https://no.wikipedia.org/wiki/Adils Falt i kamp på isen på Vænern mot kong Aldis av Sveariket, Vænern, Sverige https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_on_the_Ice_of_Lake_V%C3%A4nern The Battle on the Ice of Lake Vänern was a 6th-century battle recorded in the Norse sagas and referred to in the Old English epic Beowulf. It has been dated to c. 530. Beowulf is an epic tale that refers to the battle on the ice of lake Vänern. In it, the Swedish king Ohthere, Ottar Vendelkråka, who is often called the first historical king of Sweden, [1] had died and his brother Onela, or Áli, had usurped the Swedish throne. Ottar's sons Eanmund and Eadgils, or Adils, had to flee to Geatland and seek refuge with the Geatish king Heardred. This induced Onela to attack the Geats and kill both Eanmund and Heardred. In order to avenge his king and kinsman, Beowulf decided to help Eadgils gain the throne of Sweden. During the battle Eadgils slew Onela and became the king of Sweden. There are a few references in Norse sources that give an account of the battle on the ice of lake Vänern. Some of the sagas differ from one another in detail. The equivalent of Onela, Áli hinn upplenzki, has been placed in Norwegian Oppland, rather than Swedish Uppland. In Snorri Sturluson's Prose Edda, in the Skáldskaparmál, the battle is mentioned in two verses. In the first account, Snorri cites a fragmentary poem called Kálfsvísa: Vésteinn Vali, Vésteinn rode Valr, en Vífill Stúfi, And Vifill rode Stúfr; Meinþjófr Mói, Meinthjófr rode Mór, en Morginn Vakri, And Morginn on Vakr [meaning "Watchful, Nimble, Ambling, or perhaps Hawk"] Áli Hrafni, Áli rode Hrafn er til íss riðu, They who rode onto the ice: en annarr austr But another, southward, und Aðilsi Under Adils, grár hvarfaði, A gray one, wandered, geiri undaðr.[2] Wounded with the spear.[3] In the second account, Snorri relates: "They decided to fight on the ice of the water which is called Vänern...In this fight king Áli died and a great many of his people. Then king Adils took from him his helmet Hildisvín [battle-boar] and his horse Hrafn." In the Ynglinga saga, Snorri relates that King Adils, or Eadgils, fought hard battles with the Norwegian king who was called Áli hin upplenzki. They fought on the ice of Lake Vänern, where Áli fell and Adils won. Snorri relates that much is told about this event in the saga of the Sköldungs, and that Adils took Hrafn-Raven, Áli's horse. The Skjöldunga saga is lost but at the end of the 16th century, Arngrímur Jónsson saved a piece of information from this saga in Latin. He wrote: "There was animosity between king Adils of Sweden and the Norwegian king Áli of Uppland. They decided to fight on the ice of Lake Vänern. Adils won and took his helmet, chainmail and horse." Adils would become a famous king of whom much is told in the legends of Hrólf Kraki and in the Danish Gesta Danorum. According to Snorri, he is buried in Old Uppsala. The accounts of the Battle on the Ice contain accurate information about this time and the Swedish Vendel Age. This period was characterized by the appearance of mounted warriors who fought on horseback and by the use of boar-crested helmets. In the Battle on the Ice, the combatants are described as fighting on horseback, although the later Norsemen and Anglo-Saxons who told of this battle in their legends would fight on foot. Likewise, Onela's helmet is called the battle-boar although the boar-crested helmets were long out of use by the time records of the event were written down. Many instances of boar-crested helmets have been found in extant examples, notably in the burial mounds of Vendel, Valsgärde and Uppsala. The power centre of ancient Scandinavia is up to much debate still. [1] Alf Henrikson, Svensk historia [2] Skálskaparmál at Norrøne Tekster og Kvad, Norway. [3] Translation by Arthur Gilchrist Brodeur at Cybersamurai Archived 2007-05-07 at the Wayback Machine.Åle, konge av Oppland | Konge av Oppland, Konge Åle (I471)
|
| 10 | Anders og Gjertrud er fetter og kusine. | Familie: Anders Anderssen / Gjertrud Knutsdatter (F3)
|
| 11 | Bergit Haatvedtsetre. Håtvetskogen (den gamle) er omtrent 1500 mål. Den går fra gården, rett mot syd. Bortskogen begynner ved «Hunn» og går til Tønstuldelet. Håtvetseter ligger på denne eiendom. I ei lita stue, tett opp for plassen, bodde Bergit (Olsdatter) Haatvetsetre i 1800-tallet. Hun var datter av Ole Evensen Kaasa og kjent over hele bygda for de mange kunstene sine. Hun «stagget Blod», gjorde «ve for vre», forutsa framtida ved stjernetyding, så hvor husdyr og beist var å finne i skogen o.s.v. Folk kom enkeltvis og i flokker for å søke råd hos henne. En del mente riktig nok at hun var eier av svarteboka og var vel anskreven hos den rette herre. Andre trodde hun var synsk (eide den 6. sans) og at det ikke var noen fare forbundet med å rådspørre henne. Skyttere spurte hvor tiuren og århanen satt. Gårdbrukere ville ha rede på hvor hestene deres gikk i skogen. Verk og vre ble helbredet o.s.v., når bare folk oppførte seg slik at de hadde tillit til henne og hun fant det passende å hjelpe dem. Været forutsa hun alltid med den største sikkerhet. - Hun levde av, og sammen med sauene sine. Et ekte naturmenneske som var navngjeten rundt om. Det er såleis fortalt at en jerv beit henne i leppa engang, da hun sloss med ham om en av sauene sine. Fattigvesenet fikk henne til slutt til å flytte fra stua si, men hun reiste ikke før de kjære sauene hennes var brakt ut av verden. | Kaasa, Bergit Olsdatter (I201)
|
| 12 | Blev begraven ved et Snæskred og fandtes først 10 Uger derefter. | Lanes, Askout Bjørnsen (I522)
|
| 13 | Boene etter Hildur Marie og Anders Elias Fosse ble begge behandlet av Bergen skifterett. Arkivmaterialet er avlevert til Statsarkivet i Bergen. Skifteretten skriver ved boet etter Hildur Marie "Intet til skifte", og da Anders Elias var d?d "Restpensjon ... Ellers intet." Arvingene gav ingen opplysninger om noen konti, og skifteretten konkluderte med at det ikke fantes midler til fordeling mellom arvingene. | Fosse, Anders Elias (I1)
|
| 14 | Boene etter Hildur Marie og Anders Elias Fosse ble begge behandlet av Bergen skifterett. Arkivmaterialet er avlevert til Statsarkivet i Bergen. Skifteretten skriver ved boet etter Hildur Marie "Intet til skifte", og da Anders Elias var d?d "Restpensjon ... Ellers intet." Arvingene gav ingen opplysninger om noen konti, og skifteretten konkluderte med at det ikke fantes midler til fordeling mellom arvingene. | Iversen, Hildur Marie (I2)
|
| 15 | Dåp gjennomført 4 desember hjemme av Kari (etternavn) , og registrert i kirken 25 Desember | Hansen, Amund (I157)
|
| 16 | Det har vært uklarhet i hans levetid når han var født, men kirkeboken viser at det var 1928, men døpt i 1929. Dødsnotisen er da ett år feil. | Andresen, Olav (I9)
|
| 17 | Døde av indre blødninger etter at han falt ned på et stilas. | Grøtterud, Hans Kristian Gudbrandsen (I40)
|
| 18 | Døde som enkemann og Fattiglem | Bjølgerud, Johannes Corneliussen (I247)
|
| 19 | Dødsårsak : Tuberkulose | Kodalen, Mari Larsdatter (I49)
|
| 20 | Døpt under navnet "John". | Andresen, Jan Andreassen (I77)
|
| 21 | Endret navnet fra Nielsen til Ørnlo etter bevilgning i 1963. | Ørnlo, Sven Otto Nielsen (I68)
|
| 22 | F?dt som d?vstum. | Fosse, Elias Andersen (I3)
|
| 23 | F?dt som d?vstum. | Sviggum, Karen Marie Kristoffersdatter (I4)
|
| 24 | Faddere: Anders Andersen Fosse (farfar), Anders Brynjolfsen Fosse (fetter), Anders A. Fosse, Juliane Isaksen og Sunn?ve K. Fosse (kone til Anders Brynjolfsen Fosse). | Fosse, Anders Elias (I1)
|
| 25 | Faddere: Johannes Johannessen Fosse, Anders ?, Sjur Anderssen Langeland, Britha ? og Kari Iversdatter. | Fosse, Elias Andersen (I3)
|
| 26 | Faddere: Thomas A. Sviggum, Kristian Johannessen Bruflaten, Sylfest Andersen Sviggum, Monsine N. Marheim | Fosse, Karl Martin (I5)
|
| 27 | Foreldrene var p? dette tidspunktet ikke gift, og er ogs? notert ned som d?vstumme. | Fosse, Karl Martin (I5)
|
| 28 | Fra Heimskringla: Halvdan Svartes saga Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn ; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn ; han var da ti år gammel. Straks Halvdan Svarte fikk vite om sønnens død, tok han av sted med stort følge og reiste nord til Sogn, der tok de godt imot ham. Han krevde rike og arv etter sin sønn, og det var ingen motstand; han la under seg riket der. | Haraldsdotter, Dronning Ragnhild (I493)
|
| 29 | Fra Heimskringla: Halvdan Svartes saga Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn ; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn ; han var da ti år gammel. Straks Halvdan Svarte fikk vite om sønnens død, tok han av sted med stort følge og reiste nord til Sogn, der tok de godt imot ham. Han krevde rike og arv etter sin sønn, og det var ingen motstand; han la under seg riket der. | Haraldsdatter, Dronning Ragnhild (I494)
|
| 30 | Fredrik Amandus Pedersen, f.1725, d?d 1793. Han fikk 17.januar 1747 skj?te p? Indre J?stad i Ullensvang fra sokneprest Winding. ?Han sat sv?rt trongt og sm?tt i det. Overlet halve garden til broren J?rgen i 1754, sj? br. 2. Resten av garden vart pantsett til Halldor Helleland, seinare m?tte han ogs? pantsetja buskap og innbu. I 1752 fekk han premie for ein ulv han hadde skote? (Ullensvang 4 I s552 nr 7). Gift 1748 med Brita Magnusdatter Velure brnr.1, f.1726, d?d 1807. Hun er nevnt 73 ?r gammel ved folketellingen 1801 og ?Har sit Ophold af Gaarden? indre Jaastad i Ullensvang i Kinsarvik hos datteren Kari gm ?Sterke? Knud Hansen. | Pedersen, Fredrik Amandus (I117)
|
| 31 | Frode, "Fred Frode", konge av Sjælland FRODE ELLER FROTHE, DANMARKS TREDJE KONGE Leifs søn og efterfølger var Frode, kaldet sådan på grund af sine mangesidige kundskaber; hans navn blev siden brugt som fællesnavn, så at enhver kundskabsrig og erfaren mand blev kaldt frod. kong Frode (kaldet Frode Fredegod efter sin fredfyldte regeringstid) Frode overtok kongeriket etter sin far. Han var svært kunnskapsrik på mange områder. Hans navn ble senere brukt som fellesnavn, slik at alle menn som var kunnskapsrik og erfaren fikk navnet Fro. Kong Frode ble kalla Frode Fredegod etter sin fredfylte regjeringstid. Det fortelles at på hans tid kunne en armring av gull ligge på allfarvei i årevis uten at noen rørte den. Frodi Fridleifsson born Abt 0281 Of, Hleithra, Denmark father: Fridleif Skjoldasson born Abt 0259 Of, Hleithra, Denmark mother: wife of Fridleif Skjoldasson born Abt 0263 Of, Hleithra, Denmark married Abt 0280 Of, Hleithra, Denmark (end of information) spouse: wife of Frodi Fridleifsson born Abt 0285 Of, Hleithra, Denmark married Abt 0302 Of, Hleithra, Denmark (end of information) children: Fridleif Frodasson born Abt 0303 Of, Hleithra, Denmark Ættetavle:.Snorre Sturlason forteller i Prosa-Edda (Den yngre Edda) at Skjold (Skjöldr) styrte det landet som vi i dag kaller Danmark. Skjold hadde en sønn ved navn Fridleiv (Friðleifr) som hadde etterfulgt hans kongedømme. Fridleiv hadde en sønn som het Frode (Fróði) som ble konge etter Fridleiv. Det var på denne tiden at Cæsar Augustus hadde erklært fred på jorden og den kristne guden Jesus var blitt født. Den samme freden styrte i «Norderlanda» (Norden), men her ble den kalt for Frodes fred, og Frode ble kalt for Fred-Frode. I nord var det så fredelig at ingen mann skadet en annen, selv om han møtte hans far eller hans brors drapsmann, fri eller bundet. Ingen mann ble bestjålet da ingen var tyv eller ransmann og en gullring kunne derfor ligge på heia i Jalang (Jelling i Jylland) i en lang tid uten å bli tatt. Konge Frode besøkte Svitjod (Sverige) og landets konge Fjolne (Fjölnir), og der kjøpte han to «store og sterke» trellkvinner som het Fenja og Menja. I Danmark var det to store kvernsteiner som var så store at ingen mann var sterk nok til å bruke dem, men imidlertid var den man som malte med dem kunne produsere hva enn han måtte ønske. Denne kverna ble kalt for Grotte (Grótti), og Frode hadde skaffet dem fra en man som Hengekjeft (Hengikjopt). Frode lenket Fenja og Menja til mølla og beordret dem til å male gull, fred og lykke for ham. Han ga dem ikke mer hvile eller søvn enn det tok til si fram et kvad eller tiden mellom gjøkens kokoo når fuglen tiet. Som hevn begynte Fenja og Menja å kvede det kvadet som ble hetende Grottesangen (diktet i seg selv) og før de hadde avsluttet den hadde de malt fram en hær mot Frode og den samme natten kom en sjøkonge ved navn Mysing som drepte Frode, og således endte Frodefreden. Mysing tok med seg Grotte og dessuten Fenja og Menja. Han beordret dem om å male salt. Ved midnatt spurte de om ikke Mysing hadde nok salt, men han ville ha mer. De malte mer, men da sank skipet. «I havet var det sidan ein svelg der sjøen fell ned i kvernauga». Siden har havet vært salt http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html https://no.wikipedia.org/wiki/Grottesangen http://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_heltesagn_og_eventyr | Fridleifsson, Konge av Sjælland, Konge Frode "Fred-Frode" (I465)
|
| 32 | Gjevjon, dronning av Sjælland, gudinne Heimskringla forteller at Gjevjon giftet seg med sagnkongen Skjold, De fikk sønnen Fridleif Ynglingesaga forteller kortfattet at Odin på Odinsøy sendte Gjevjon over sundet for å finne mer land, og hun fikk ett plogsland av sveakongen Gylve. Da dro hun til Jotunheimene (Snorre tenkte seg jotnenes heimer er> heimer lå et sted nord og øst for Sverige og i norrøn tid ble navnet alltid benyttet i flertall). Her fikk hun fire sønner med jotne som hun gjorde om til okser. Hun spente dem for plogen, dro landet ut i havet og mot Odinsøy. Dette landet heter Sjæland og der bodde hun siden. Det landet hun pløyde ble et innsjø som heter Mälaren og formen på Sjælland ligner på formen på Mälaren (ikke like påfallende for oss i dag). Odin ga henne sin sønn Skjold til ekte og de bosatte seg i Lejre. I Gylvaginning (Gylves synskverving) opptrer Gjevjon innledningsvis da kong Gylve ga henne jord da han ble lei maset hennes. Her henvises hun til som «rejarkjerring», eller «farende kone», muligens en hentydning til en løsaktig kvinne. Den samme fortelling som i Ynglingesaga gjentas: hun skulle få det land som hun kunne pløye med fire okser i løpet av en dag og en natt. | Odinsdotter, Dronning av Sjælland, Dronning Gjevjon (I470)
|
| 33 | Grjotgard Herlaugsson (norrønt: Grjótgarð), Jarl av Hålogaland Grjotgard hadde hovedsete på Selven - gnr 4/1 Agdenes, Trøndelag Far: Herlaug Hålogalandsjarl Mor: Ukjent Barn: Sønner: 1. Håkon Ladejarl. 2. Sigurd på Sandnes 3. Haavard og Ranveig Grjotgardsdatter Også på den andre siden av Trondheimsfjorden må Håløy-jarlene ha hatt makt, da de senere kalles yrnernes eller ørlændernes jarler. Han var sammen med sin sønn Håkon ved midten av det 9. århundre herre over innseilingen til Trondheimsfjorden. Grjotgarrd ble drept av en berserk på sin hovedgård og der er hans gravhaug. I Landnåmaboka fortelles hvordan han døde Grjótgarðr Háleygjajarl Tilnavn / fordanskning: Grjotgard jarl Lokalitet: Hålogaland, Norge. Relationer: Kilder: Landnamabogen: S142, 319 S 142. Ljot den Kloge boede på Ingjaldssand; han var søn af Thorgrim Hardrefson og Ranveig, som var datter af Grjotgard Jarl. Ljots søn hed Thorgrim Hund. Den ene af Ljots søstre hed Haldis; hun var gift med Thorbjørn Thjodrekson. Men hans anden søster - Asdis - blev bortført af Ospak Osvifson. For denne sag fik Ljot dømt Ospak fredløs. Asdis og Ospak havde sønnen Ulf; han blev 319. .....Grunnstein Bersærkersbane, der var søn af Bølværk Blindetryne, dræbte to bersærkere. En af dem havde forinden dræbt Grjotgard jarl ved Selva indenfor Agdenæs. Gunnstein blev senere skudt ombord på sit skib nord for Hefni med en finsk pil[, som kom oppe fra skoven. Gunnsteins søn var Thorgeir, som var gift med Thorun den Rige, datter af Ketil den Enhåndede. Deres datter var Thordis den Store. | Lade , Av Hålogaland, Jarl Grjotgard Herlaugsson (I422)
|
| 34 | Gunhild Ragnvaldsdatter Ragvald Sigurdsson 750-(815, siste kjente år han levde.) var storbonde på Huseby på Lista når Harald Granraude var konge av Agder. Han hadde 2 barn Gunhild Ragvaldsdatter og Olve Ragnvaldsson. Han er mest kjent for å ha giftet bort Gunnhild til Harald Granraude, som ble drept av Gudrød Halvdansson Veidekonge, men hva som skjedde med Ragvald etterpå vites ikke. http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnvald_Sigurdsson | Ragnvaldsdatter, Gunhild (I508)
|
| 35 | Gunnhild Halvdansdotter (Gunnhildur Hálfdanardóttir) Datter av Halvdan Jarl og Ingebjørg, datter til Harald Hårfagre Gift med med lendermannen Finn Skjålge. Finn og Gunhild hadde sønnene: 1. Njål Finnson 2. Øyvind Skaldespiller. Gunnhild kongemor og sønnene hennes talte ofte sammen og holdt møter hvor de rådslo om landsstyringen. En gang spurte Gunnhild sønnene : "Hva har dere tenkt å gjøre med riket i Trondheimen ? Dere har kongsnavn som forfedrene deres hadde, men dere har lite land og er mange om det. Tryggve og Gudrød har Viken i øst, og de har også et slags krav på det, siden de er av ætta ; men hele Trøndelag har Sigurd jarl, og jeg skjønner ikke hva det er som får dere til å la en jarl ta et så stort rike fra dere. Det er underlig, synes jeg, at dere hver sommer drar på vikingferd til andre land, og så lar en jarl ta farsarven fra dere innenlands. Din farfar, Harald, som du er oppkalt etter, ville ikke syned det var noen sak å la en jarl miste liv og rike, han som vant hele Norge under seg og rådde for det til han ble en gammel mann." Harald sa : "Det er ikke det samme å ta livet av Sigurd jarl som å slakte et kje eller en kalv," sa han. "Sigurd jarl er av stor ætt, og har mange frender, han er vennesæl og klok. Om han får vite for sant at han kan vente seg ufred av oss, så er jeg viss på han får alle trønderne på sin side Og da kommer det ikke noe annet ut av det for oss enn bare vondt. Jeg tror heller ikke at noen av oss brødrene vil kjenne seg trygg ved å sitte der i hendene på trønderne." Da sa Gunnhild : "Da får vi gå fram på en annen måte med det vi har fore, og ikke ta så stort i. Harald og Erling skal sitte på Nordmøre i høst ; jeg skal også være med dere, og så får vi alle sammen friste hva vi kan få til." Fra Snorre Sturlasson: Eirikssønnenes saga: "Denne visen likte folk godt. Men da Øyvind Finnsson hørte det, så kvad han den visen som er skrevet her foran: Før har fluktsky konge farget sverd i Gamles blod, mens motet svulmet; - sverd fikk òg Fenrir føle - dengang han uforstrøden alle Eiriks sønner drev på sjøen. Nå sørger spydfolk over kongen. Denne visen ble også ofte kvedet. Da kong Harald hørte det, reiste han sak mot Øyvind for det og ville ha ham straffet med døden, helt til vennene deres fikk i stand forlik, Øyvind skulle bli hans skald, slik som han før hadde vært Håkons. De var nære frender, for Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre. ..." 1) Kilde: http://www.olhov.net/eirikss.html http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Gunhild%20Halv... ___________ English: Gunhild, daughter of Halfdan http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Gunnhild%20... Fra Snorre Sturlasson: Eirikssønnenes saga: "Denne visen likte folk godt. Men da Øyvind Finnsson hørte det, så kvad han den visen som er skrevet her foran: Før har fluktsky konge farget sverd i Gamles blod, mens motet svulmet; - sverd fikk òg Fenrir føle - dengang han uforstrøden alle Eiriks sønner drev på sjøen. Nå sørger spydfolk over kongen. Denne visen ble også ofte kvedet. Da kong Harald hørte det, reiste han sak mot Øyvind for det og ville ha ham straffet med døden, helt til vennene deres fikk i stand forlik, Øyvind skulle bli hans skald, slik som han før hadde vært Håkons. De var nære frender, for Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre. ..." 1) 1). Snorre Sturlasson: Eirikssønnenes saga, avsnitt 1. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 350. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 572. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 94. | Halvdansdatter, Gunhild (I388)
|
| 36 | Harald Gullskjegg ('Haraldr gullskeggr) Småkonge i Sogn (Sygnafylke) Lokal høvding og småkonge over Sygnafylket. Harald Gullskjegg bodde mest sannsynlig på gården Husabø, men han kan også ha bodd i Aurland. Dattra Ragnhild giftet seg med Halvdan Svarte fra den svensk-norske Ynglingeætta. Halvdan hersket over flere fylker på Østlandet: Oppland, Buskerud og Vestfold. Halvdan og Ragnhild fikk i følge sagna sønnen Harald. Harald voks opp hos bestefaren Harald Gullskjegg i Sogn. Harald arvet kongsmakta i Sogn etter bestefaren, men døde bare 10 år gammel. Dg gjorde faren til Harald, Halvdan Svarte, krav på å bli konge i Sygnafylket, og slik ble det... Harald bodde på den gamle kongsgården Husabø - gnr 15 ? Leikanger f. ca 800 Haralds foreldre er ukjente Harald Gullskjegg var gift med Sølvør Hundolfdotter. De hadde døtrene Turid og Ragnhild Harald Gullskjegg var en norsk høvding, og var småkonge i Sygnafylke (Sogn) på 800-tallet. Sagaen forteller at han var far til Ragnhild Haraldsdatter, som var gift med Halvdan Svarte. Gullskjegg fikk ingen sønner, men hans barnebarn Harald, barn av Ragnhild og Halvdan Svarte, ble oppfostret på gården hans. Før sin død overlot han Sygnafylke til Harald. Ragnhild døde like etter sin far, og Harald døde påfølgende vår, bare 10 år gammel. Da Halvdan Svarte hørte om sin sønns død reiste han dit og gjorde krav på Sygnafylke Folket der tok vel imot den nye kongen, og Halvdan Svarte satte Atle jarl fra Gaular til å styre i riket. Halvdan Svarte giftet seg ifølge sagaen senere med Ragnhild Sigurdsdatter og fikk med henne sønnen Harald Hårfagre. Ifølge sagaen arver altså den første Harald det rike morfaren Harald Gullskjegg hadde i Sogn, men dør selv like etterpå, slik at faren Halvdan Svarte arver Sygnafylke av sin sønn. Siden blir det etter sagatradisjonen født en ny sønn av Halvdan Svarte, også han med navnet Harald, og også denne gang med en Ragnhild, denne gang en som oppgis å være av dansk kongeslekt på morssiden: "Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyre Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Danevelde den gang." Historikeren Claus Krag legger i "Norges Historie fram til 1319" til grunn at Harald Gullskjegg faktisk var morfar til den Harald som senere skulle bli kjent som Harald Hårfagre. Tolkningen må innebære at han antar at de to sønnene med navnet Harald som nevnes i Halvdans Svartes saga er en og samme person, eller at han mener den andre Harald er et litterært grep av Snorre for å knytte Hårfagreætten tettere til Østlandet og Danmark. Dette kan stemme med at den åpenbart mytologiske fortellingen om "Ragnhilds drøm" knyttes til den andre Ragnhild. Haraldr gullskeggr Tilnavn / fordanskning: Harald Guldskæg Lokalitet: Sogn, Norge Relationer: Gift med Sølvør. Havde datteren Thurid, som var gift med Ketil Stenflage (Helluflaga).Kilder: Landnamabogen: 151, 326 Noter: Konge i Sogn. https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Gullskjegg https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kj... http://heimskringla.no/wiki/Navneindex:_A._Personnavne | "Gullskjegg", av Sogn, Konge Harald (I497)
|
| 37 | Harald Trondsson, Jarl av Hålogaland og Naumadal (Namdal) Far: Trond Kone: Signy Sigarsdotter Barn: Herlaug den eldre, Trond Haraldsson og Rollaug Haraldsson Harald Trondssønn Naumdølajarl. At den siste også var jarl i Hålogaland (Håløygeland), anser vi som nogenlunde sikkert. At det utrykkelig framheves, at han er Naumdølajarl, kan ha sin grunn deri, at han var den første, som fikk det Nord- Norske forsvarsforbund utstrakt også til Namdal. Den 7de i rekken blir Haralds sønn Herlaug. Munch opplyser, at slektsrekken nevner på denne plass 2 Herlaugèr , far og sønn. Harald Naumdølajarl skal ha vært gift med en datter av en såkalt konge (dvs.herse) på Nordre Nordmøre. I medgift har formodentlig jarlen fått gården Solvi (Selven) på Agdenes, mens hersen på Nordmøre fremdeles er vedblitt å bo på Upphaugr på Yrjar (Ørlandet). Grjotgard Herlaugssønn Hålogajarl bodde på gården Solvi og benyttet denne som hovedgård. (Landnåma-Hauksbok kap.319). En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, | Trondsson, Av Hålogaland og Naumadalen, Jarl Harald (I426)
|
| 38 | Helge "Høg" Konge av Tune Han var sønn av Hjorvard og Sigerlinn. gift med Snåva, de hadde sønnen Hjorvard og datteren Hervor Hjorvard og Sigrlin hadde en sønn, men sønnen talte ikke et eneste ord, og de visste ikke hvordan de skulle gi han navn. På en vakker dag, når sønnen satt på en høyde fløy ni Valkerier forbi. Den første adresserte gutten som Helge og fortalte ham at hvis han ikke snakket noe ville han ikke bli konge. Gutten akseptert navnet sitt og ba om en gave, slik tradisjonen var for navn, og han sa at gaven skal være Valkyrien selv. Valkyrien var Svava, datter av Eylime. Svava fortalte Helge om 46 sverd som Helge kunne finne på Sigarsholm og at han skulle ta det som var mest dekorert selv. Helge dro til sin far og spurte etter menn og han fikk dem. Sammen red de så til Sigarsholm og der hevnet de en slektning av Helge. Svava rådde over Helge i kampen og beskyttet ham fra skade. Helge møtte en giganten Hate og tok hans liv. Hrimgerd kom og hun var Hates datter og hun snakket med mennene. Atle, som hadde vært som en vakt, ba henne om å forlate dem eller forberede seg på det verste, men Hrimgerd hadde forstått at hun var nær morderen av hennes far og kalte Atle til kamp. Helge deretter våknet opp og sa til Hrimgerd at han ikke ville godta noen vilkår. Hrimgerd svarte at hun hadde angrepet han for lenge siden hvis det ikke var for noen beskyttet krigerne ovenfra. Helge tok det som et varsel og lot samtalen vare til solen steg over fjellene og Hrimgerd ble slått til stein. Helge gikk deretter til Eylime for å be om å få gifte seg med Svava og de giftet seg. Hedin var bror av Helge. En gang, da jakt, møtte Hedin en gigant som ville følge Hedin. Hedin nektet, men da var han forpliktet til å sverget en ed som ikke kan brytes. Hedin sa at han ville ta Svava til sin kone. Han angret senere på sin ed og han bodde i skogen. En gang på en tur, møtte han Helge og fortalte hva som hadde skjedd. Helge sa at han ikke skulle være redd, og at han ville møte Alf, sønn av Hrodmar som var en mann han en gang drepte. Helge visste han ikke ville komme tilbake fra duellen og fortalte Hedin så mye. Hjemme fortalte Helge alt til Svava og ba henne gifte seg med Hedin. Helge red så ut til duell og ble dødelig såret. Svava kom å se ham for siste gang. Hedin ba om Svava etter Helges død, men Svava nektet, Diktet avsluttes med en prosalinje om at Helge og Svåva skal gjenfødes. http://runeberg.org/eddan/se-15.html http://www.allempires.com/article/index.php?q=helge_hjorvardsson | Hjorvardson, av Tune, Konge Helge (I459)
|
| 39 | Herlaug Haraldsson Jarl av Naumadalen (Namdalen) Far. Harald Trondsson Mor: Signy Sigarsdatter Sønn: Grjortgard Herlaug Haraldsson var jarl av Namdalen og muligens også av Hålogaland Han levde sent på 700-tallet og hadde hovedsete i Sør-Trøndelag, Muligens på Selven gård i Agdenes Herlaug styrte sammen med en annen høvding kalt Hrollaug, og han hadde tittelen jarl av Namdalen (Naumadaljarl). Historisk sett anses det at Lades første jarl var sønnen Grjotgard Herlaugsson . Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl. slekten jarler i Trøndelag og i perioder konger av Norge. Herlaug Grjotgardson Herlaug Grjotgardson Jarl levde 825. Han hadde sønnen: 1. Grjotgard Herlaugson. Jarl. Død 867. Herlaug kan ha levet ca. 825. Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namdalen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var Sidegrenene var jarler og konger på Møre. Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet «Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nevner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg han har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andøya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontrakter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gylaug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster. Mogens Bugge fører i «Våre forfedre» Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Harald levde omkring 800. I «Rosensverdslektens forfedre» av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgard, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennevnte Harald Trondson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730. Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en av disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere. Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger. Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av betydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene synes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de har kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I løpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode, og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgraver fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne kontrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunne vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlandet i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskudd fra vareomsetningen gå tapt. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardson, de såkalte Håløygjarlene som omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord til Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarlenes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. 1) 1). Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426. 444-445. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 529. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. | Haraldsson, Av Naumadalen, Jarl Herlaug (I424)
|
| 40 | Hild Eriksdatter. dronning av Romerike og Vestfold Hun var datter av til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold, ble gift med Øystein Halvdanson. De hadde barna Halvdan. Sigfred, Harald , Geva, Åsa og Gudrød Da hennes far døde sønneløs arvet Øystein resten av Vestfold.etter han Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger. | Eiriksdotter, Konge Hild (Hildi) (I510)
|
| 41 | Hilde Ålesdatter Hun var datter av Åle fra Opplandene Hilde ble gift med Fredleif . De hadde sønnen Åle Fredleif borførte med vold g.1 Hild, datter af Åle, konge over Oplandene i Norge, og giftede sig med hende; med hende fik han sønnen Åle, g.2 med en anden kvinde fikk han sønnen Frode Fridleifsson. | Ålesdatter, Dronning Hilde (I462)
|
| 42 | Hjemmed?pt av Knut Andersen Fosse 10.02.1910 f?r det ble stadfestet i kirken. | Fosse, Karen Elida (I25)
|
| 43 | Hjemmed?pt: 09.03.1898 | Jacobsen, Hjalmar Henrik (I26)
|
| 44 | Hjemmedøpt 10.10.1880. Stadfestet 12.12.1880 | Torgersen, Johan (I121)
|
| 45 | Hjørvard Helgesson Sønn av Helge og Snåva. Han var gift med Helga Fridleifdatter. De hadde barna Svade og Halvdan II ? http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p... Kolder: Skandinavisk Historisk Magasin 95/5 s 6 Av ynglinge-ætt, 1974, av Finn A. Wang, s 52 Note - a speculation published in "Gjallarhorn", a genealogical magazine published in Norway, proposes that his name was Finn, and that his father was Hjorvard Helgesson. I have not verified the article's existence or authorship, or what sources it cites. - Harald Alvestrand | Helgesson, på Skjælland, Konge Hjorvard (I457)
|
| 46 | https://slektogdata.no/gravminner/grav/1963e131-0eba-48fc-8549-1c73f0e54792 | Karlsrud, Lars Paulsen (I236)
|
| 47 | Hundolf på Gaule Jarl av Fjordane (Hundólfr jarl) Han er far til Atle jarl og Sølvør Hundólfr jarl Tilnavn / fordanskning: Hundolf Lokalitet: Norge Relationer: Fader til Atle Jarl og Sølvør, som var gift med Harald Guldskæg.Kilder: Landnamabogen: 326 http://heimskringla.no/wiki/Navneindex:_A._Personnavne#H | , av Fjordane, Jarl Hundolf (I501)
|
| 48 | Hødd Svadesdotter Hødd var datter av av Svade jotun fra Dovre og Åshildog søster til Rolf i Berg Hun giftet seg med kong Nor i Alfheim, de fikk sønnene Trond og Gard Kong Nor hadde en krangel med Rolf i Berg om sin søster Goa Rolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. Kilde http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. I "Hvordan Norge ble bebygd" står det om Nor's sønner: "Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard .. Raum, sønn av kong Nor, tok riket etter far sin." - vi kan forstå det slik at moren til Raum ikke var Hødd ? | Svadesdatter, Hødd (I444)
|
| 49 | Ingrid Ragnvaldsdatter, Queen of Norway Daughter of Kong av Sverige Ragnvald Ingesson Knaphövde and Ingegerd Queen Ingrid Ragnvaldsdotter (Old Norse Ingiríðr Rögnvaldsdóttir) was a Swedish-born royal lady and queen consort of Norway in the 12th century. She played a prominent part in many of the events of the early civil war era in Norway and the early stages of the Swedish civil wars. She was married four times, and left a large number of children, many of whom went on to play a prominent role in Swedish and Norwegian history. Ingrid Ragnvaldsdotter was born between 1100 and 1110. She was the daughter of Ragnvald Ingesson, only known son and heir of king Inge I of Sweden. Ragnvald, however, died early and never succeeded as king. Who raised Ingrid is not fully known. History has not recorded her mother's name nor background. We hear of her the first time when she was married with lord Henry Skadelaar, son of Svend Svendsen of Denmark, himself one of the numerous bastard sons of king Sweyn II of Denmark, and unsuccessful pursuer to the throne in the sense that when he was at a point of getting elected, he died. Svend's son Henry was a cripple and not considered for kingship. Instead he was a schemer and plotter, having then plenty of enemies and problems. Three sons of Henry and Ingrid are recorded. Henry died in 1134 at the battle of Fotevik, and Ingrid soon after married the Norwegian king Harald Gille. By him, Ingrid had a son, the later king Inge Haraldsson of Norway. When king Harald was murdered in 1136, Ingrid played a prominent part in having her son, Inge, and her step-son, Sigurd, proclaimed co-rulers, and in waging the ensuing war against the attempted usurper, Sigurd Slembe. She remained one of the most important advisors of king Inge throughout his reign. Her third husband was Ottar Birting (Óttarr birtingr), a prominent lendmann, but she was again widowed when he was killed in Nidaros at some point in the 1140s. (ca. 1146). Between her third and fourth husband, Ingrid bore a child, Orm, out of wedlock, by an otherwise unknown man called Ivar Sneis. Ingrid is known to have intrigued for her eldest son Magnus to obtain the Swedish throne, in Ingrid's opinion her late father's rightful inheritance. She has gone to record as having suggested to her son Magnus to employ the man who killed Sverker I of Sweden (source: Lagerqvist). Ingrid's fourth and last husband was Arne Ivarsson of Stårheim, another prominent lendmann, who was subsequently called Arne Kongsmåg (In-law of the king). In the saga Heimskringla, Ingrid is last mentioned in 1161 when she and her husband followed the newly proclaimed king Magnus Erlingsson and his father, jarl Erling Skakke, into exile in Denmark. Ingrid's name can be found in a wide variety of spellings in the modern Scandinavian languages and English. Her first name, in Old Norse Ingiríðr, is rendered as Ingrid or Ingerid. Her patronym, in Old Norse Rögnvaldsdóttir, can be rendered as Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter or Ragnvaldsdatter. Children with Henrik Skadelår Magnus II , King of Sweden 1160-116, Ragnvald, Swedish national earl Burits Children with Harald Gille Inge , King of Norway, 1136 -1161 Children with Ivar Sneis (Ívarr sneis) Orm Ivarsson, Children with Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi) Filip i Herdla (Philippus í Herðla) Nikolas (Nikolás Árnason), bishop and co-founder of the Baglarna family group Inge (Ingi Árnason) Margrete (Margrét Árnadóttir), who became the mother of the bagel king Filip Simonsson | Ragnvaldsdatter av Norge, Dronning Ingerid (I643)
|
| 50 | jorvard, konge av Tune Han var sønn av Heremod. Hjørvard hadde fire koner 1. Alfhild, de hadde sønnen Heden. 2, Særeid de hadde sønnen Humlung; 3. Sinrjód de hadde sønnen Hymling. 4. Sigerlin de hadde sønnen Helge . Kong Hjorvard hadde allerede tre koner og sønner med dem. Han hadde lovet at den vakreste kvinnen han hører om, skal bli hans. Han hørte om Sigrlin gjennom en fugl som sang om et svar til ordene av Atle. Atle dro for å fri til Sigrlin for Hjorvard, men på sin første tur mislyktes han Hjorvard hadde gitt land til Svafners,(Svaane) som var far til Sigrlin, men han nektet å gi han Sigrlin. Andre gang reiste Hjorvard selv til Svafner og så bemerket han at lødene brenner og at ryttere rir rundt. De kom til en bygning som ble bevoktet av en fugl. Atle drepte fuglen og mennene fant Sigrlin inni. Fuglen de drepte var Jarl Franmar som hadde vært rådgiver for Svafner. Franmars datter Närke ble konen til Atle og Hjorvard tok Sigrlin som sin. https://no.wikipedia.org/wiki/Kvadet_om_Helge_Hjorvardsson> [http://heimskringla.no/wiki/Kv%C3%A6de_om_Helge_Hjorvardss%C3%B8n_%...>%29 http://heimskringla.no/wiki/Kv%C3%A6de_om_Helge_Hjorvardss%C3%B8n_(...>)] | ,Av Tune, Konge Hjorvard (I473)
|