Template 1001 - Custom Family Site
A Beautiful Genealogy Template Based on Template 12
Notater
Treff 51 til 79 av 79
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 51 | K:Begge vaccineret. K:Af Brudgommen. K:Ingen af dem før gift Lysing: 1851-06-29, 1851-07-06, 1851-07-13 | Familie: Amund Hansen / Marte Gorine Hansen (F47)
|
| 52 | Kilden til Halvdan Jarl er denne setningen fra Snorre, [Eirikss%C3%B8nnenes saga: "Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre." Heimskringla, Olav den helliges saga, 104 Gunnhild, farmor til Hårek, var datter til Halvdan jarl og Ingebjørg som var datter til Harald Hårfagre. Andre notater Ingebjørg Haraldsdotter (Ingibjörg Haraldsdóttir) | Familie: Jarl Halvan Av Finnmark / Prinsesse Ingebjørg Haraldsdatter (F189)
|
| 53 | Konge i Romerike og Vestfold / King of Romerike and Vestfold drowned at sea after being knocked overboard by a ship boom | Halfdansson Konge i Romerike og Vestfold, Konge i Romerike og Vestfold, Konge Eystein "Fretr" (I509)
|
| 54 | Konge i Vestmar som antakelig er kystlandet omkring Langesundsfjorden til Agder. Far til Liv som giftet seg med Kong Halvdan matille. http://www.arild-hauge.com/konger.htm Fra gammelt av betegnet Vestmar kysten av Grenland vest for Langesundsfjorden, ettersom betydningen av navnet er vest for marr (norrønt 'hav', jf. latin mare), som i denne sammenheng er nevnte fjord, og skulle følgelig også omfatte Bamble. Vestmar kan også ha vært et småkongerike som omfattet de gamle bygder/skipreider Sannidal, Skåtøy, Bamble, Eidanger og Brunlanes. Det er omtalt som eget fylke allerede på 700-tallet, men var på 1000-tallet regnet som innlemmet i Grenland, som da omfattet både kysten og landet innenfor. https://no.wikipedia.org/wiki/Vestmar | på Vestmar, King of Vestmar, Konge Dag (I519)
|
| 55 | Leif "Fred-Leif" konge av Sjælland Leif, called Fridleif, according to Icelandic sagas the second king of Denmark (legendary). Not to be confused with his grandson Fridleif Frodesson, "Hærleif". Ættetavle. Skjøld het sønnen til Odin Æsekonge. Han var far til Fridleif "Saa foretog Odin sig en Rejse mod Nord og kom til det Land, som de kaldte Reidgotaland, her tilegnede han sig alt, hvad han ønskede. Over det Land satte han sin Søn Skjold; hans Søn var Fridleif; derfra stammer den Slægt, der kaldes Skjoldunger; det er Danernes Konger." Leif Danmarks andre konge Skjold havde en søn Leif, arving til hans rige. På hans tid levede folk så roligt og fredeligt, fortælles det, at intet manddrab blev begået, hvad der så sandelig står i modsætning til den tids skik. Danmarks konge Leif fik, efter den fredelige tilstand i landet på hans tid, navnet Fred-Leif eller Fridlev. Snorre's "Introduction" says: "Saa foretog Odin sig en Rejse mod Nord og kom til det Land, som de kaldte Reidgotaland, her tilegnede han sig alt, hvad han ønskede. Over det Land satte han sin Søn Skjold; hans Søn var Fridleif; derfra stammer den Slægt, der kaldes Skjoldunger; det er Danernes Konger." http://heimskringla.no/wiki/Snorres_fortale http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html http://heimskringla.no/wiki/Snorres_fortale http://www.vulkaner.no/f/m7xfm5xfp.htm Se også http://da.wikipedia.org/wiki/Danske_sagnkonger#Islandsk_sl.C3.A6gst... http://da.wikipedia.org/wiki/Saxos_forhistoriske_konger%C3%A6kke | Skjoldsson, Konge Av Danmark, Konge Leif "Fred-Leif" (I467)
|
| 56 | Name: Frosti or Jøkull Father: Kari Fornjotsson Son: Snær den Gamle (Snow the Old) King of Kvenland, in modern Finland. NOTE - another Frosti, father of Skjalf, is also listed on Geni as "king in Finland". Likely not the same. His legend comes out of the "Orkneyinga Saga": Fornjot had three sons; one was named Hler, whom we call Ægir, the second Logi, the third Kari; he was the father of Frost, the father of Snow the old" (quoted from http://www.sacred-texts.com/neu/ice/is3/is302.htm) Another version is recorded in the "Flateyjarbok", "Hversum Noregr Byggdist" - here, his name is Jokull, son of Kari, father of Snæ: "Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ" See: http://en.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A6r http://en.wikipedia.org/wiki/Hversu_Noregr_byggdist Note: The old, but still popular, LDS gedcom, and gedcoms derived from it, have WRONG information about this person. They list Frosti as father of Jøkul, denoting them as two different persons. There is no known source that supports this speculation. http://www.celtic-casimir.com/webtree/3/2819.htm Born: Abt 240, Finland Married: Abt 274, Finland Ancestral File Number: 18JX-66C. Marriage Information: about 274 in Finland. http://www.celtic-casimir.com/webtree/3/2832.htm Born: Abt 210, Finland Married: Abt 239, Finland Ancestral File Number: 18JX-68R. Marriage Information: about 239 in Finland. | Karasson, Mythical King of Kvenland, Konge Frosti (I455)
|
| 57 | Nor Torrason, Legendarisk konge av Noregr (Norveg) Nor var født i Kvenland,sønn at Torre, moren er ukjent Med første kone hadde han sønnen Raun, Nor var gift med Hødd, de hadde sønnene Thrond og Gard Nor og Gor lette etter søsteren sin. Nor hadde store slag vestenfor Kjølen og de kongene som het: Vee og Vei, Hunding og Heming ble felt av ham. Nor la så under seg alt land helt til havet. Brødrene møttes i den fjorden som nå heter Norafjord. Derfra for Nor opp på Kjølen og kom der som det heter Ulfamoar, deretter dro han gjennom Østerdalen og siden til Vermaland, til den innsjøen som heter Vænir, og så til havet. Hele dette landet la Nor under seg, alt vestenfor denne grensa. Dette landet kalles nå Norge. Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. Så for kong Nor vestover tilbake til havet, og der møtte han Gor, sin bror. Han var da kommet nord fra Dumbshaf og hadde lagt under seg alle øyer på veien, både bebodde og ubebodde. Brødrene delte nå riket mellom seg slik at Nor skulle ha alt fastlandet nordenfra Jotunheimen og sør til Alfheim; det heter nå Norge. Gor skulle ha alle øyene som lå til babord for skipet hans, når han seilte nordover langs land. Hentet fra http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Nórr Tilnavn / fordanskning: Nor Lokalitet: Norge Relationer: Broder til Goa og Gor. Kilder: Landnamabogen: 266 Noter: Knyttes til sagnet om Norges opståen. Hentet fra http://heimskringla.no/wiki/Landnamabogen 266 | Torreson, Konge av Norveg - Alfheim, Konge Av Alfheim Nor (I443)
|
| 58 | Odd Fredriksen J?stad, f.1768. Ullensvang 4 I s552 nr 7g: ?skal ha vore i gullsmedl?re, men det gjekk fantevegen med han, d? han vart gift m. Marta Ivarsd. Tveit fr? Valdres, som skulle vera av taterslekt. Presten Rodtwit, tidlegare kapellan i Ullensvang, skriv fr? L?rdal i 1804 at Odd er komen reint p? avvegar, b?de tiggar og stel. Dei heldt seg sist i Salhus ved Bwergen, og Odd drukna ved Steinest?. Hadde 3 born: Fredrik, vart stanga ihel av ein stut, Ingebj?rg, gift med ein svensk splint og Ola, med Lovise ?ved Granden? i Os?. Han hadde datteren Ingeborg med Marte Kristoffersdatter av ukjent herkomst. | J, Odd Fredriksen (I103)
|
| 59 | Om Fornjot "Den gamle", Konge av Kvenland (Norsk) 1. Om Fornjot og hans ættmenn. Nå skal det fortelles hvorledes Norge først ble bosatt og hvilke kongsætter som oppstod der og i andre land, og hvorfor de het Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger eller Niflunger som kongsættene er kommet fra. Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ og barna hans var Thorri, Fønn, Drifa og Mjøll. Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Fornjot (norrønt Fornjótr) er en jotne som representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er den mytiske stamfar til en rekke konger, blant annet Harald Hårfagre. Hans sønner var Le (Æge, «hav»), Loge («ild»), og Kåre (Kári, «vindgufs») som rådde henholdsvis for havet, ilden og vinden. Navnet Navnet Fornjot har blitt tolket som forn-jótr, oldtidsjotne eller urjotne, og av Karl Simrock (1869) ettersom det identifiserte Fornjot med den opphavlige jotnen Yme. Men det er også mulig, som foreslått av Müller (1818), at Fornjot er et navn fra en veletablert gruppe av navn eller titler på guder i -njótr i betydningen «bruker, eier, innehaver», noe som gjør Fornjot til den «opprinnelige eier» (primus occupans vel utens) av Norge. Tekstlig dokumentasjon Fornjot er nevnt kun to ganger i gammel diktning: i vers 29 av kvadet Ynglingatal, forfattet på slutten av 800-tallet av Tjodolv den kvinværske, hvor «sønn av Fornjot» synes å referere til ild, og i et sitat i Snorre Sturlasons Skaldskaparmål. Han er nevnt jotne i en þulur som ikke alltid blir tatt med i moderne utgaver av Skaldskaparmål. Det er forventet ettersom hans sønn Æge også er identifisert som jotne i en del kilder. I Orknøyingenes saga og Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggðist) opptrer Fornjot som en oldtidskonge av Finland, Kvenland og Gotland. Han nevnes også som far til tre ovennevnte sønnene https://no.wikipedia.org/wiki/Fornjot | Fornjot "Den gamle", Konge Fornjot "Den gamle" (I479)
|
| 60 | Om Grjötgard Gardsson, king of Nordmøre {Hversum Noreg byggdist} (Norsk) Sources http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.... http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html ________ Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten. http://www.heimskringla.no/wiki/Hvorledes_Norge_ble_bosatt "Hversum Noreg Byggdist" sier dette om Grjotgard sønn til Gard: "Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard, som ble kalt egden. Da de delte arven fikk Thrond Trondheim, derfor heter det så. Gard egde var far til de som hette: Hørd, Rugålf, Thrym, Vegard, Freygard, Thorgard og Grjotgard. Hørd arvet Hordaland. Sønnen hans var Jøfur eller Jøsur, far til kong Hjør, far til Hjørleif den kvinnekjære. ...... Grjotgard hadde Nordmøre. Hans sønn var Salgard, far til Grjotgard, far til Sølve, far til Høgne på Nærøy, far til Sølve viking og Hilda den slanke, gift med Hjørleif den kvinnekjære. Hålf berserk var sønnen deres. En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl, far til Sigurd jarl, far til Håkon Hladejarl." https://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Merk at Grjotgard i siste setning er tvetydig, siden det forekommer 2 Grjotgard i setningen før. | Gardsson, konge av Nordmøre, Grjøtgard (I439)
|
| 61 | Om Sigard Grjotgardsson Herse (svenska) Sigar (Sigard) Grjotgardsson Herse på Nordmøre Han bodde på Opphaug på Ørland "Hversum Noregr Byggdist" forteller: "...Grjotgard hadde Nordmøre. ...... En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl, far til Sigurd jarl, far til Håkon Hladejarl." Da datteren giftet seg med jarlen fikk Signy gården Solvi (Selven) på Agdenes i medgift , mens faren Sigard, hersen på Nordmøre fremdeles fortsatte å bo på Upphaugr på Yrjar (Ørland Kilde: https://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html http://www.ointres.se/carellk/sida0/h_____62.htm | Herse, Sigard Grjotgardsson (I433)
|
| 62 | Oppf?rt som Hildur Marie Fosse (Andersen) | Iversen, Hildur Marie (I2)
|
| 63 | Ragnvald Ingesson Knaphövde, King of Sweden Ragnvald Ingesson, also called Ragvald Ingesson, was born no later than 1100 as the son of King Inge the Elder. His main documented significance is as the father of Ingrid Ragnvaldsdotter, including married to Henrik Skadelår and Harald Gille. He is considered to have instituted the royal tombs in * Vreta. Father: Inge I STENKILSSON KING OF SWEDEN b: ABT 1050 in Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Helena TORILDSDATTER BLOT-SVEN QUEEN OF SWEDEN b: ABT 1070 in Uppsala, Uppsala, Sweden Notes Ingegerd is one of the swedish queens that we know very little about. One source states that she could have been married to king Ragnvald Knaphövde. If this was the case she couldn't have been the queen of sweden for more than one day as the king was murdered on his Eriksgata. Married Marriage: Ingegerd av Reval, dronning av Vestergötland ca 1080 Children Ingerid RAGNVALDSDOTTER QUEEN OF NORWAY, b: ABT 1108 in Sweden; Ingrid Ragnvaldsdatter (died after 1161) was married to King Harald Gille, king of Norway in the period 1130-1136, and she gave birth to Inge Haraldsson, also called Inge Krokrygg (1135-1161). History With King Inge the Younger's death in the early 1120s, Sweden came into an uneasy time. The historical source base for the period is lean, but one of the persons named is King Ragnvald Knaphövde. In the middle of the 1120s he was elected king of the swarms and the eastern gods. The West Guys, on the other hand, had chosen the Danish prince Magnus the strong for his king. When Ragnvald had been elected king at Morasteinen, he embarked on the mandatory journey around Sweden, the so-called "Eriksgata", to be accepted as king by the local things. When he came to Vestergøtaland, but without having secured himself hostage according to old customs and custom, he was assaulted by the layman and the peasants and killed at Kokkola in the vicinity of today's Falköping in 1126. The nickname button button comes from the fact that Ragnvald should have had a very small and round head. His daughter Ingrid Ragnvaldsdatter (dead once after 1161) was married to King Harald Gille, king of Norway in the period 1130-1136, and she gave birth to him Inge Haraldsson, also called Inge Krokrygg (1135-1161). | Knaphövde, Konge av Sverige Ragnvald Ingesson (I646)
|
| 64 | Ragnvald Sigurdson, Storbonde på Huseby Ragvald Sigurdsson 750-(815, siste kjente år han levde.) var storbonde på Huseby på Lista når Harald Granraude var konge av Agder. Han hadde 2 barn Gunhild Ragvaldsdatter og Olve Ragnvaldsson. Han er mest kjent for å ha giftet bort Gunnhild til Harald Granraude, som ble drept av Gudrød Halvdansson Veidekonge, men hva som skjedde med Ragvald etterpå vites ikke. | Sigurdson, Storbonde på Huseby, Lister, Storbonde Ragnvald (I515)
|
| 65 | Sandviken Sykehus, Ingen arv - av fattigvesenet. | Sviggum, Karen Marie Kristoffersdatter (I4)
|
| 66 | Se d?dsnotis. | Fosse, Anders Elias (I1)
|
| 67 | Signy Sigardsdatter Far: Sigar Gift: Harald Naumdølajarl Barn: Herlaug den eldre, Trond Haraldsson og Rollaug Haraldsson Da hun giftet seg med jarlen fikk Signy gården Solvi (Selven) på Agdenes i medgift , mens faren Sigard, hersen på Nordmøre fremdeles fortsatte å bo på Upphaugr på Yrjar (Ørlandet). En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, | Sigardsdatter, Signy (I427)
|
| 68 | Sigrid Sigurdsdatter av Sandnes Datter av Sigurd Grjotgardsson på Sandnes. Moren er ukjent Gift 1. med Bård Brynjulfsson , de hadde sønnen Grim Gift 2. med Torolv Kveldulvson Gift 3. med Øyvind (Eyvind) Lambe, de hadde barna Finn Skjalge Eyvindsson og Geirlaug Eyvindsdatter Sigrid på Sandnes er en av få kvinneskikkelser nevnt i Snorres Kongesaga. Kongen la stor vekt på å kontrollere storgårder og maktsentra, og dette skapte grunnlag for intriger og maktspill som sagene forteller om, og Sigrid er født inn i denne maktkampen. Hennes status som enearving gjorde henne til en viktig brikke i datidens storpolitikk. Sigrid Sigurdsdatter (ca 850) vokste opp som eneste barn av den mektige Sigurd Herse på Sandnes og var ansett som "det beste gifte" i Hålogoland. Hun blir omtalt som to manns enke og tre manns trøst. Hun blir første gang gift med: Bård Kvite. Han var arving til Torgargodset ved Brønnøysund. Sammen fikk de en sønn, Grim. Bård dør i slaget ved Hafrsfjord år 872, men før han dør gir han storgården og omsorgen for kone og sønn til sin beste venn, Torolv. Torolv Kveldulvson: Torolv er fra Fjordane og en av landets rikeste og dyktigste menn. Han gifter seg med Sigrid i 873 og etter hennes fars død flytter de fra Torgar og til Sandnes. Som husfrue på Sandnes tar Sigrid del i alle sysler på sin store gård, mens Torolv er ute på oppdrag som skatteinnkrever for kongen. Men slektninger etter Bård Kvite var misfornøyd med at Torolv hadde arvet Torgar og setter ut rykter om at han snyter kongen på skatten. Kong Harald Hårfagre sendte en hær på 300 menn til Sandnes og etter et voldsomt slag der langhuset blir satt i brann dør Torolv. Øyvind Lambe: Etter slaget satte Harald Hårfagre en av sine beste hirdmenn, Øyvind Lambe, til å rydde opp på Sandnes. Øyvind Lambe var venn og onkel til Torolv, og etter at kongens menn hadde drept Torolv, ønsker ikke Øyvind å være i kongens hird. Kong Harald Hårfagre vil gjøre saken god igjen og sier at han vil at Øyvind gifter seg med Sigrid og at han vil gi han alt godset som Torolv eide. Sigrid fikk barna Finn Skjalge og Raneveig ?? med Øyvind Lambe og hun ble stammor til en stor og vidgjeten ætt, bl.a. ble hennes sønn Finn gift med Harald Hårfagres datterdatter Gunhild og deres sønn var den berømte Øyvind Finnsson Skaldespiller. Øyvind ble senere far til Hårek på Tjøtta. Øvrige personer i ætta I Langhuset kan du finne en oversikt over en rekke andre historisk kjente norske personer som er å finne i Sandnesætta. Blant annet kan du lese og se hvordan Harald Hårfagre, Hårek på Tjøtta og Gange-Rolv er sentrale personer i historien om Høvdingsete på Sandnes og Sandnesætta. OBS Ranveig er ofte omtalt som En datter av Sigrid og Eyvind Lambe. Dette stemmer ikke . I følge landnåmaboken var hun datter av Eivind og hans andre kone Ingebjørg Havardsdatter | Sigurdsdatter Av Sandnes, Sigrid (I406)
|
| 69 | Sigurd Grjotgardsson på Sandnes Herse og bodde på gården Sandnes gnr 38/1 Sandnessjøen, Alstadhaug Han var sønn av jarlen Grjotgard Herlaugsson, moren er ukjent, Han hadde datteren 1. Sigrid Sigurdsdatter. Sigurd var en rik herse på Sandnes gård på Altenøya ved Vefsenfjord i ca 872 "Nord på Hålogaland er det en fjord som heter Vefsn. Der i fjorden ligger det en øy som heter Alost, en stor og god øy. På den er det en gård som heter Sandnes. Der bodde en mann som hette Sigurd (800-873). Han var den rikeste mannen der nordpå og lendmann, klok og vis. Datter hans hette Sigrid, og gikk for det likeste gifte på Hålogaland. Hun var eneste barnet til Sigurd, og arvingen hans". Kong Harald Hårfagre gjorde Sigurd på Sandnes til Herse (senere lendmann), og på kongens vegne krevde han inn skatter og håndhevet lov og orden. Skatten besto hovedsakelig av skinn og pelsvarer, som var verdifulle i byttehandel med utlandet. Av denne skatten fikk lendmannen beholde en part og bygge egen rikdom, mens resten måtte betales videre til kongen. | Herse ,Av Sandnes, Sigurd Grjotgardsson (I420)
|
| 70 | Skjold, sagnkonge av Sjælland, Stamfar for Skjoldungene Han var sønn av Odin og en ukjent kvinne. Skjold giftet seg med Gevjon og ble konge av Skjelland Han regnes som stamfar til den danske ætten skjoldungene. De hadde sønnen Fridleif Snorre forteller at Odin kom fra Asia og erobret nordlige Europa. Han ga Sverige til sin sønn Yngve og Danmark til sin sønn Skjold. Etter dette har kongene i Sverige blitt kalt for ynglinger og de danske kongene for skjoldunger. I det førkristne samfunnet var det av betydning å kunne føre sin slekt tilbake til et guddommelig opphav og således rettferdiggjøre sitt krav på å styre som konge. I kristen tid ble slike konstruerte kongsslekter av mindre betydning da kongene ble salvet og gitt retten til å herske på vegne av den kristne Gud. Kirken og monarkene gikk inn i en hellig allianse. Skjold regjerte sitt rike fra kongeborgen på Lejre som antagelig lå i nærheten av det landsbyområde som i dag kalles for Gammel Lejre. Lejre ble kongssete for de forhistoriske konger som etterfulgte Skjold. Det som er skrevet om Skjold er forskjellig, men basismyten er følgende: Før Skjold var Dan konge, og det er etter ham danene (danskene) er oppkalt etter. Som barn kom Skjold seilende over havet alene i et skip. Det var ikke noen styrmann og ikke noe mannskap. Skipet gikk på grunn og danene fant det lille barnet alene på dekket, liggende på et skjold, og rundt ham var det stablet opp våpen og rikdom. De bar ham i land og førte ham til tinget hvor de utropte ham til konge. Da han vokste opp ble han en mektig fyrste og etter hans død ble han båret ned til havet, lagt i skip, det ble stablet opp våpen og rikdommer rundt ham og de lot skipet drive til havs. https://no.wikipedia.org/wiki/Skjold_(sagnkonge) 2. Kong Skjold Efter Svend Aggesens opfattelse, udfra de Islandske Sagaer, er kong Skjold den første konge i Danmark. Kong Skjold skulle være sendt af selveste Odin, helt alene med et skib til Danmark for at redde landet der var uden konge fra den store tragedie. En gammel fortælling: I gamle dage, før kongemagten var indført i vort fædreland, havde danskerne ingen love at rette sig efter. Det gjaldt kun om at have kræfter den gang, for den stærkeste har altid ret. Det var den regel de mægtige levede efter, og de svage måtte bøje sig for den, hvor nødig de end ville. Det var ikke alene mellem danskerne indbyrdes der var stridigheder, man kan tænke sig, at når landsmænd overfaldt hinanden, så kom der også fjender fra andre lande, og Danmark har altid haft en urolig nabo mod syd, som den gang plyndrede på vore kyster. Derfor var der nød i Danmark. Tyve og røvere, både indfødte og udlændinge, dræbte og brændte, så det var en gru, og folket som det gik ud over bad til Odin om hjælp, at det dog måtte blive anderledes, og skønt ingen vidste hvorledes det skulle ske, håbede de dog hver morgen at hjælpen ville komme inden aften. Men dagen gik og om aftenen hørte de intet andet end rygter om nye overfald, og så kunne de glæde sig over at det ikke var dem selv der var blevet hjemsøgt. Værst var det i Hedeby. Denne stad lå så nær ved grænsen at den til stadighed var udsat for fjendens plyndringer, og desuden havde mange slette mennesker givet sig hen til drukkenskab og andre laster, og de gjorde de fromme al den skade de kunne finde på. Da skete det en dag, som nogle folk gik ved stranden og så ud over havet, at de fik øje på et underligt skib der kom sejlende langt ude. Det var højt med dragehoved udskåret på forstavnen, og det skar gennem vandet for en gunstig vind, nærmere og nærmere, så de kunne se det kostelige silkesejl og den spraglede vimpel på den høje mast. Men folkene på stranden stirrede og stirrede efter søfolk om bord, uden at se en eneste. Hverken ved ror eller sejl stod nogen styrmand, og dog gik skibet ind mod landet, ind i den smalle fjord, og skønt denne bugter sig, stødte det dog ikke på grund, for vinden drejede og blæste den vej skibet skulle gå, indtil det nærmede sig det inderste af fjorden. Da tog vinden af, lidt efter lidt, og lagde sig helt til sidst, så skibet flød roligt og lagde stille til land. Langs med fjorden havde folk set den underlige sejlads, og de fulgte skibet ad stranden. Flere og flere kom til, og da skibet stod stille, var der samlet en stor mængde mennesker, som betragtede det underlige fartøj, og da så de, at der dog var et menneske om bord, for i bagstavnen lå mellem guld og våben en lille dreng, der sov på et skjold med et kornneg som hovedpude, og nu slog han øjnene op, just som skibet standsede, og folket var forsamlet. Odin har hørt vor bøn, for det er sikkert hans søn han har sendt os, og han skal være vor konge. De bar ham i land på skjoldet, og satte ham i toppen af neget og hyldede ham alle. Og de gav ham navnet Skjold, fordi han skulle værne landet og dets beboere. Det var en ung hersker danskerne havde fået, og endnu kunne han ikke værne om noget, tværtimod trængte han selv til værn i sin barndom, men det var dog som om man kunne mærke, at Odins søn var kommet til landet, for der var frugtbarhed og fred over hele riget. Imidlertid gik årene, og Skjold voksede til. Han blev stor og stærk, og mod manglede han heller ikke. Folkene som var sat til at vogte og opfostre ham, gav ham da også en god opdragelse og lærte ham alt hvad der var godt og ret. Han var ikke gammel, Før han fik undervisning i våbenbrug, og han var ikke stort ældre, da han for første gang fik god anvendelse for sin færdighed og sine kræfter. Det hændte sig nemlig engang at Skjold var på jagt med sine mænd i de store skove, som på den tid bredte sig over hele landet. Skjold var imidlertid så ivrig i at forfølge dyrene at han kom bort fra sine ledsagere, som også hver for sig jog efter vildt. Som Skjold nu trængte frem gennem skovens tykning, kom han til at stå lige for en vældig bjørn, der just belavede sig på at angribe ham. Skjold måtte hurtigt tage sin beslutning, og da han næsten var værgeløs over for et så stort dyr, tog han sin bælte af og brødes nu så længe med bjørnen, at han fik den under sig og bandt den med bæltet. Således holdt han den, idet han ventede på sine ledsagere. De havde jo opdaget at Skjold var borte, og de fik travlt med at søge efter ham, for de tænkte sig den fare han kunne være i, men mindst, at han havde overvundet den på en sådan måde. Derfor strejfede de rundt i skoven, og råbte på ham, og til sidst fik de svar. Det var et uventet syn de så, og i begyndelsen blev de forskrækket over den fare, drengen havde været i, men de glædede sig ved hans mod og beundrede hans styrke. Ligesom Skjold overvandt de vilde dyr, undertvang han også fremmede kæmper, men sit rige styrede med så meget klogskab og mildhed, at han blev almindelig afholdt, for han gav gode love og gjorde godt mod alle. Han indførte den lov at trællene skulle have deres frihed, så de kunne flytte fra en herre til en anden. De fattiges gæld betalte han, og sine stridsmænd gav han hvad de vandt på krigstogt, for Skjolds regel var, at byttet var kæmpernes, men æren Kongens. Dog kunne han også straffe. En træl, Skjold selv havde givet fri, ville lønne denne velgerning ved at slå ham ihjel. Men denne plan blev opdaget i tide, og da måtte trællen selv bøde med livet, både fordi han havde fortjent denne straf, og fordi Skjold ville, at andre ildesindede mennesker kunne se hvad der var i vente ved sådanne forsøg. Også udenfor Danmark indlagde Skjold sig berømmelse. I Tyskland boede nemlig en jomfru, hvis rygte gik vidt omkring, for hun var både smuk og klog. Hun hed Alvilda, og Skjold hørte så meget godt om hende, at han rejste derned for at bejle til hende. Men der var en tysk konge ved navn Skate kommet ham i forkøbet, og Skjold måtte enten vinde sin brud med sværdet, ved at dræbe Skate eller drage hjem med uforrettet sag. Det sidste ville han ikke og var derfor nød til at udæske tyskeren til tvekamp, skønt partiet var ulige, eftersom Skate var en stor kæmpe, og Skjold var både ung og meget mindre. Imidlertid begyndte striden, og danskerne og tyskerne stod på hver sin side af kamppladsen for at se, hvem der vandt. Det blev Skjold, der fik overhånd, og derved vandt han ikke alene sin brud, men han undertvang også Tyskland, så tyskerne måtte betale skat til Danmark. Om det nu er denne Dronning Alvilde, der også hed Gefion, er ikke godt at vide, ellers må hun være død før Skjold, og han har da giftet sig igen med Gefion. Det fortælles at Gefion engang besøgte Kong Gylfe i Sverige, og han syntes så godt om hende, at han gav hende så meget land, som hun i et døgn kunne pløje op med fire stude. Hun omskabte da hendes fire sønner til stude og spændte dem for ploven. Men så dybt gik ploven, at landet blev revet løs, og så hurtigt gik det, at hun fik ompløjet et stykke land, som blev til en stor ø, for studene trak den ud i sundet mellem Fyn og Sverige, og hun gav det navnet Sjælland, som det hedder endnu. Men der hvor hun tog det fra, blev en sø, som er til den dag i dag, og kaldes Vänern. Denne ø som Gefion således dannede, gav hun Skjold, og han byggede sig et kongesæde i Lejre, hvor han boede med Gefion, som han tog til ægte. Kong Skjolds henfart blev som hans ankomst, for da han døde, blev hans lig, som han selv havde ønsket det, lagt ud på det skib han var kommet med, og omkring ham blev lagt våben og kostbarheder, og hans banner vajede over hans hoved. Der var forsamlet en stor mængde mennesker for at se den elskede konges sidste fart, men ingen søfolk var om bord, og derfor ved ingen hvorhen det sejlede, lige så lidt som nogen vidste, hvor det var kommet fra. Men det var folkets tro, at Skjold var Odins søn, og at hans lig drog til Odin igen, og derfor var det kongernes hædersnavn, når de kaldtes Skjoldunger efter ham. "This Scyld is the same person whom the Beowulf poet alludes to at the beginning of that poem." "Some of the oldest pre-English writings tell of a strange event at the beginning of time. They say that a ship once came drifting from the great sea and landed on the Danish coast. The only living creature on board was a little boy, sleeping on a golden shield. Otherwise the ship was loaded with tools and weapons. The Danes called the boy Skjold and made him King of Denmark. During his reign Denmark flourished. When King Skjold eventually died of old age, the Danes placed him on board the same ship as he had arrived on and sent him back to the gods." "He told them about their forefathers. Their great-grandfather King Skjold (Shield), who was a son of Odin. It is told that Odin put his newborn male child in a longship, because he wanted to give the Danes a king who could unite the country." | Odinsson, Konge Av Danmark, Konge Skjöld (I469)
|
| 71 | Snø den gamle, Konge av Kvenland, Nord Skandinavia Snø (norrønt:Snær, «snø», også som Snjó, «snø», senere også referert til som Snø den gamle, Snjór in gamli eller Snær in gamli)] er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som synes å være en personifisering av snø, og som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Jokul, også kalt Froste, og far til Torre («barfrost»), døtrene (gygrene) Fonn («snøfonn »), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. I senere redegjørelser på 1200-tallet blir han forsøkt forklart som evhemerisme som en av de mytiske norske kongene, foruten også som en konge i Finland kilder I Orknøyingenes saga fra 1200-tallet er Snø den gamle en sønn av Froste[ sønn av Kåre (Kári, «vindgufs»), sønn av Fornjot (Fornjótr). Kåre var bror til Le (Æge) og Loge, også naturguddommer som rådde henholdsvis for vinden, havet og ilden. I teksten Hvordan Norge ble bygd (norrønt: Hversu Nóregr byggðist), som er bevart i Flateybok, er Snø sønn av Jokul (Jǫkull, «is», «istapp»), sønn av nevnte Kåre, sønn av Fornjot. Teksten nevner også i forbifarten, når den forteller om Snøs fjerne etterkommer Halvdan den gamle (norrønt: Hálfdanr gamli) at Snø ble 300 år gammel. I begge de to ovennevnte tekstene er Snøs sønn Torre. Hvordan Norge ble bygd oppgir også tre døtre: Fonn (norrønt Fǫnn), Mjoll (norrønt: Mjǫll) og Driva (norrønt: Drífa). Den legendariske Sturlaugs saga fra 1300-tallet (i seksjon 22) gjør Snø til konge av Finnmark og hans datter Mjoll flyr gjennom luften. I den første delen av Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla fortelles en senere tilskrivelse hvor Snø er gjort til konge av Finland og hvor han får besøk av Uppsalakongen Vanlande og denne giftet seg med Snøs datter Driva. Om våren forlot Vanlande Finland og kom ikke tilbake. Driva fødte Vanlandes sønn Visbur (norrønt: Vísbur) som senere ble sendt til Svitjod (norrønt: Svíþjóð). https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8_den_gamle Om Snø "Den gamle" Frosteson av Kvenland (svenska) concerns This Snær is the same as Myth King of Kvenland Snaer Frostason, NOTE: His father is named Frosti and Jøkull in two different accounts that are otherwise identical. kilde/links https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8_den_gamle https://en.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A6r | Frosteson av Kvenland (Jokul), Konge Snø "Den gamle" (I453)
|
| 72 | Steinar ( Av Skånøre ) Berdorsen Bolt Født: Ca. 1270, Bolt, Borre, Vestfold Ekteskap: Asgerd Bjørnsdatter. Død: 1330 i en alder av omkring 60 år Forskningsnotater: Var i nært slektskap med adelsslekta Bolt Sønnen Aslak Steinarson var far til Biskop Eystein som laget den RØDE BOK' Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold i middelalderen på Østlandet. Manuskriptet til jordeboken skal være fra ca. år 1390, og er skrevet av eller for Eystein Aslakson biskop i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet i Oslo Røde bok, Biskop Øysteins jordebok, den største av de norske middelalderjordebøkene, opptatt av Oslo-bispestolens jordegods inneholder den jordebok for domkapitlet, de to benediktinerklostrene Nonneseter i Oslo og Gimsøy i Telemark og for Olavsklosteret i Tunsberg, som hørte til Premonstratenserordenen. De klostre og kongelige kapeller i Oslo bispedømme som lå utenfor lokalbispens jurisdiksjon, er derimot ikke med i jordeboken. Vi vet derfor mindre om disses jordegods. Jordeboken fikk senere (angivelig 1521) et rødt bind, derav navnet. Røde bok fikk snart betydning som bevismiddel i eiendomstvister. Det ble derfor tatt avskrifter mens originalen ble utlånt til Árni Magnusson og havnet i de Arnamagnæanske Samlinger i København. Den ble tilbakelevert til Riksarkivet i Oslo 1937. Røde bok er et av de aller viktigste kildeskrifter fra senmiddelalderen. Steinar giftet seg med Ukjent Asgerd Bjørnsdatter., datter av Bjørn Kamp og Ragnhild Audunsdatter. (Asgerd Bjørnsdatter. ble født før 1270 i Holter, Nes, Akershus.) | Bolt, Prest (i 1303) Steinar Berdorson (I616)
|
| 73 | Suigrlinn, sagndronning Hun var datter av Svaane, gift med Hjorvard, De hadde sønnen Helge Om Hjorvard og Sigrlinn. Der var en konge, som hed Hjorvard. Han havde fire hustruer: en hed Alvhild, med hende havde han sønnen Heden; en anden hed Særeid, med hende havde han sønnen Humlung; den tredje hed Sinrjód, med hende havde han sønnen Hymling. Kong Hjorvard havde gjort det løfte, at han skulde have den kvinde til hustru, som han vidste vænest. Han fik høre, at kong Svaavne havde en allerfagreste datter, hun hed Sigrlinn | Svavedatter, av Tune, Dronning Sigrlinn (I474)
|
| 74 | Svade Jotun (Svaða jötuns) Han var fra Dovre Svade var sønn av Hjørvard Helgesson og Helga Fridleifsdotter (ikke bekreftet) Svade var gift med Åshild. datter av kong Eystein i Hedmark, de hadde barna Hødd og Rolf Kilder http://heimskringla.no/wiki/Landnamabogen Svási Tilnavn / fordanskning: Svase (jætte). Lokalitet: Dovre, Norge. Relationer: Stamfader til Bødvar den Hvide. Kilder: Landnamabogen: 266. http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html "Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg" med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. Merk - en spekulasjon publisert i "Gjallarhorn", et slektsmagasin utgitt i Norge, foreslår at han heter Finn, og at faren hans var Hjorvard Helgesson. Jeg har ikke bekreftet artikkelenes eksistens eller forfatterskap, eller hvilke kilder den viser til. - Harald Alvestrand | Hjøvardsson fra Dovre (Jotun), Svade ¨Kjempen¨ (I451)
|
| 75 | Svåva, sagndronning Hun var datter av Eylime, gift med Helge, de hadde sønnen Hjordvard og datteren Hervor Helge har dratt til kong Eylime (i Danmark?) og blitt forlovet med kongens datter, valkyrien Svåva (Sváfa). Helges bror Hedin (Heðinn) forledes til å avgi et brageløfte om å gifte seg med sin brors utkårede. Dette brageløftet skal være forledet av det som tolkes som Helges fylgje, et forvarsel om Helges død. I hærferd blir Helge utfordret til holmgang av Alfr - en sønn av Hroðmar som Atle og Helge hadde drept som hevn for hans herjing i Sigrlinns rike, og han får banesår. Svåva hentes for å møte sin forlovede Helge før han dør, og han oppfordrer henne til å gifte seg med broren Hedin. Dette avslår Svåva: Utdrag fra kvadet om Helge Hjorvardsson: Hedin drog alene hjemm fra skogen en julekveld og møtte en trollkjerring. Hun red på en varg og hadde ormer til tømmer, og hun bød seg til å følge Hedin. "Nei," sa han. Hun sa: "Det skal du bøte for ved bragebegeret!" Om kvelden ble det avlagt løfter. Storgalten ble ført fram, og mennene la hendene sine på den og gav sine løfter ved bragebegeret. Hedin lovte å vinne Svåva, Dylinies datter, broren Helges kjæreste; men han angret det så sårt at han drog ut på villstier og kom til sørlige land. Der traff han Helge, bror sin. Helge sa: 32. "Vel møtt, Hedin, har du kanskje nytt å melde fra Norges land? hvorfor er du, fyrste, flyktet fra landet, og kommer til oss uten følge?" 33.Hedin sa: "[Jeg er ikke, fyrste flyktet fra landet], verste ugjerning er jeg skyld i, jeg har kåret din kongebårne brud til hustru ved bragebegeret." https://no.wikipedia.org/wiki/Kvadet_om_Helge_Hjorvardsson http://runeberg.org/eddan/se-15.html | Øylimesdatter, Dronning Svåva (I460)
|
| 76 | Sølvør Hundolfdotter (Sölvör Hundólfsdóttir) Sølvør bodde på den gamle kongsgården Husabø - gnr 15 ? Leikanger f, ca 800 Sølvør var datter av Hundolf jarl Sølvør var gift med Harald Gullskjegg. De hadde døtrene Turid og Ragnhild Hundólfr jarl Tilnavn / fordanskning: Hundolf Lokalitet: Norge Relationer: Fader til Atle Jarl og Sølvør, som var gift med Harald Guldskæg.Kilder: Landnamabogen: 326 Sölvör Hundólfsdóttir Tilnavn / fordanskning: Sølvør Lokalitet: Norge Relationer: Søster til Atle Jarl den Magre. Tóra Haraldsdóttir gullskeggsTilnavn / fordanskning: Thora Lokalitet: Norge.Relationer: Datter af kong Harald Guldskæg og Sølvør. Halfdan Svartes første kone. Med ham havde hun sønnen Harald den Unge. Kilder: Landnamabogen: 326 http://heimskringla.no/wiki/Navneindex:_A._Personnavne#.C3.9E | Hundoltdotter, Sølvør (I498)
|
| 77 | Trond den gamle, Jarl av Hålogaland Far: Harald Trygil Sønner : Harald Trondsson og Torolv Trondsson Trond den gamle Haraldsson (kallenavn den eldste,f. ca 712) var en Viking- leder , jarl av Hålogaland (Hålogalandsjarl). Det er ingen opplysniinger om hans liv, med unntak av noen sitater og slekts oppføringer som viser til Haakon Jarl og dateres tilbake til patriarkatet av Odin. Trond har hatt minst to barn | Familie: Jarl Trond "Den Gamle" Haraldsson, Av Hålogaland / NN (F161)
|
| 78 | Ved giftermål er 27. mai oppgitt som fødselsdato. Dette er feil. | Skarstein, Rasmus Andersen (I62)
|
| 79 | Vemundar 1 av Norge föddes år 687, i i Vestfold, Norway, som son till Eirik Agnarsson och NN Agnarsson. Vemundar hade 21 syskon: Eystein Glumra Hognasson, Hildi Alfhild Hildibrandsson (född Eiriksdatter) och 19 andra syskon. Vemundar gifte sig med Okänd. De hade 2 söner: Vifill Veumudarsson och ett annat barn. Vemundar gifte sig sedan med Leach (född Leach av Norge). Vemundar avled cirka 739, vid 52 års ålder. | Familie: Vemundar Av Norge / NN (F155)
|