Bergit Olsdatter Kaasa

Bergit Olsdatter Kaasa

Kvinne 1782 - 1870  (87 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Bergit Olsdatter Kaasa 
    Fødsel 4 Okt 1782 
    Kjønn Kvinne 
    Død 21 Jan 1870 
    Alder 87 år 
    Person ID I201  Familien Andresen
    Sist endret 8 Jan 2024 

    Far Aner Ole Evensen Kaasa,   f. 25 Mar 1751, Erikstein, Bø, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 7 Feb 1835, Kåsa,Telemark,Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 83 år) 
    Mor Aner Aagaath Andersdatter,   f. 27 Mar 1754, Dahlen,Lunde,Telemark,Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 13 Mar 1848, Kåsa,Telemark,Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 93 år) 
    Ekteskap 24 Jun 1782  Lunde, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Age at Marriage He : 31 år og 3 months - She : 28 år og 3 months. 
    Barn
    +1. Bergit Olsdatter Kaasa,   f. 4 Okt 1782   d. 21 Jan 1870  (Alder 87 år)
     
    Famile ID F79  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Ole Bjørnsen Kaasa,   f. Drangedal Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Ekteskap 2 Jan 1806 
    Age at Marriage She : 23 år og 3 months - He : ??. 
    Barn 
    +1. Sissel Olsdatter Kaasa,   f. 20 Feb 1806
    Famile ID F60  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 8 Jan 2024 

  • Notater 
    • Bergit Haatvedtsetre.

      Håtvetskogen (den gamle) er omtrent 1500 mål. Den går fra gården, rett mot syd. Bortskogen begynner ved «Hunn» og går til Tønstuldelet. Håtvetseter ligger på denne eiendom. I ei lita stue, tett opp for plassen, bodde Bergit (Olsdatter) Haatvetsetre i 1800-tallet. Hun var datter av Ole Evensen Kaasa og kjent over hele bygda for de mange kunstene sine. Hun «stagget Blod», gjorde «ve for vre», forutsa framtida ved stjernetyding, så hvor husdyr og beist var å finne i skogen o.s.v.

      Folk kom enkeltvis og i flokker for å søke råd hos henne. En del mente riktig nok at hun var eier av svarteboka og var vel anskreven hos den rette herre. Andre trodde hun var synsk (eide den 6. sans) og at det ikke var noen fare forbundet med å rådspørre henne.

      Skyttere spurte hvor tiuren og århanen satt. Gårdbrukere ville ha rede på hvor hestene deres gikk i skogen. Verk og vre ble helbredet o.s.v., når bare folk oppførte seg slik at de hadde tillit til henne og hun fant det passende å hjelpe dem.

      Været forutsa hun alltid med den største sikkerhet. - Hun levde av, og sammen med sauene sine. Et ekte naturmenneske som var navngjeten rundt om. Det er såleis fortalt at en jerv beit henne i leppa engang, da hun sloss med ham om en av sauene sine.

      Fattigvesenet fikk henne til slutt til å flytte fra stua si, men hun reiste ikke før de kjære sauene hennes var brakt ut av verden.