Jarl Herlaug Haraldsson, Av Naumadalen

Ca 765 - Ca 825  (~ 60 år)

• Navn	Herlaug Haraldsson, Av Naumadalen
  Tittel	Jarl
  Kallenavn	"King Herlaug Haraldsson of Naumedal"
  Fødsel	Ca 765	Selven, Agdenes, Sør-Trøndelag, Norway
  Kjønn	Mann
  Død	Ca 825	Selven, Agdenes, Sør-Trøndelag, Norway
  Alder	~ 60 år
  Person ID	I424	Familien Andresen
  Sist endret	21 Jan 2024

  
  

  Far	Jarl Harald Trondsson, Av Hålogaland og Naumadalen,   f. Ca 740, Trøndelag, Norway d. Ca 800, Selven, Agdenes, Trøndelag, Norway (Alder ~ 60 år)
  Mor	Signy Sigardsdatter,   f. Ca 748, Opphaug, Ørland, Sor-Trondelag, Norway d. Ca 799, Selven, Agdenes, Sor-Trondelag, Norway (Alder ~ 51 år)
  Barn	+ 1. Jarl Herlaug Haraldsson, Av Naumadalen,   f. Ca 765, Selven, Agdenes, Sør-Trøndelag, Norway d. Ca 825, Selven, Agdenes, Sør-Trøndelag, Norway  (Alder ~ 60 år)
  Famile ID	F160	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	NN
  Barn	+ 1. Jarl Grjotgard Herlaugsson Lade , Av Hålogaland,   f. Ca 790, Selven, Agdenes, Sor-Trondelag, Norway d. Ca 867, Selven, Agdenes, Sor-Trondelag, Norway (drept på Solskjell) (Alder ~ 77 år)
  Famile ID	F159	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	21 Jan 2024

  
  

• Notater

  Herlaug Haraldsson Jarl av Naumadalen (Namdalen) Far. Harald Trondsson Mor: Signy Sigarsdatter Sønn: Grjortgard Herlaug Haraldsson var jarl av Namdalen og muligens også av Hålogaland Han levde sent på 700-tallet og hadde hovedsete i Sør-Trøndelag, Muligens på Selven gård i Agdenes Herlaug styrte sammen med en annen høvding kalt Hrollaug, og han hadde tittelen jarl av Namdalen (Naumadaljarl). Historisk sett anses det at Lades første jarl var sønnen Grjotgard Herlaugsson . Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl. slekten jarler i Trøndelag og i perioder konger av Norge. Herlaug Grjotgardson Herlaug Grjotgardson Jarl levde 825. Han hadde sønnen: 1. Grjotgard Herlaugson. Jarl. Død 867. Herlaug kan ha levet ca. 825. Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namdalen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var Sidegrenene var jarler og konger på Møre. Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet «Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nevner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg han har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andøya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontrakter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gylaug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster. Mogens Bugge fører i «Våre forfedre» Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Harald levde omkring 800. I «Rosensverdslektens forfedre» av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgard, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennevnte Harald Trondson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730. Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en av disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere. Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger. Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av betydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene synes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de har kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I løpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode, og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgraver fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne kontrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunne vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlandet i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskudd fra vareomsetningen gå tapt. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardson, de såkalte Håløygjarlene som omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord til Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarlenes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. 1) 1). Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426. 444-445. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 529. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.