Konge Fornjot "Den gamle" Fornjot "Den gamle"

295 -

• Navn	Fornjot "Den gamle" Fornjot "Den gamle"
  Tittel	Konge
  Kallenavn	"ᚠᛟᚱᚾᛁᛟᛞ", "ᚹᛟᚱᚾᛃᛟᛏ", "ᛖᛟᛏᚾᛟ", "ᚠᛟᚱᚾᛁᛟᛏ"
  Fødsel	anslått mellom 295 og 295	Kvenland, Finland
  Kjønn	Mann
  Død	Kvenland, Finland
  Person ID	I479	Familien Andresen
  Sist endret	21 Jan 2024

  
  

  Far	NN,   f. Ca 230
  Mor	NN,   f. Ber før 169, Finland d. Finland
  Barn	+ 1. Konge Fornjot "Den gamle" Fornjot "Den gamle",   f. anslått mellom 295 og 295, Kvenland, Finland d. Kvenland, Finland
  Famile ID	F186	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	NN
  Barn	+ 1. Konge Kåre "Vindgufs" Fornjotson, av Kvenland,   f. Ca 189, Kvenland, Finland d. Ca 240, Kvenland, Finland (Alder ~ 51 år)
  Famile ID	F185	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	21 Jan 2024

  
  

• Notater

  Om Fornjot "Den gamle", Konge av Kvenland (Norsk) 1. Om Fornjot og hans ættmenn. Nå skal det fortelles hvorledes Norge først ble bosatt og hvilke kongsætter som oppstod der og i andre land, og hvorfor de het Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger eller Niflunger som kongsættene er kommet fra. Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ og barna hans var Thorri, Fønn, Drifa og Mjøll. Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Fornjot (norrønt Fornjótr) er en jotne som representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er den mytiske stamfar til en rekke konger, blant annet Harald Hårfagre. Hans sønner var Le (Æge, «hav»), Loge («ild»), og Kåre (Kári, «vindgufs») som rådde henholdsvis for havet, ilden og vinden. Navnet Navnet Fornjot har blitt tolket som forn-jótr, oldtidsjotne eller urjotne, og av Karl Simrock (1869) ettersom det identifiserte Fornjot med den opphavlige jotnen Yme. Men det er også mulig, som foreslått av Müller (1818), at Fornjot er et navn fra en veletablert gruppe av navn eller titler på guder i -njótr i betydningen «bruker, eier, innehaver», noe som gjør Fornjot til den «opprinnelige eier» (primus occupans vel utens) av Norge. Tekstlig dokumentasjon Fornjot er nevnt kun to ganger i gammel diktning: i vers 29 av kvadet Ynglingatal, forfattet på slutten av 800-tallet av Tjodolv den kvinværske, hvor «sønn av Fornjot» synes å referere til ild, og i et sitat i Snorre Sturlasons Skaldskaparmål. Han er nevnt jotne i en þulur som ikke alltid blir tatt med i moderne utgaver av Skaldskaparmål. Det er forventet ettersom hans sønn Æge også er identifisert som jotne i en del kilder. I Orknøyingenes saga og Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggðist) opptrer Fornjot som en oldtidskonge av Finland, Kvenland og Gotland. Han nevnes også som far til tre ovennevnte sønnene https://no.wikipedia.org/wiki/Fornjot